Stikkord

,

Man skal være forsiktig med å henge ut folk.

Men Vegard Skjervheim legger inn en god søknad i konkurransen om hvem som for øyeblikket kan smykke seg med tittelen «Norges største idiot».

La oss først se på definisjonen(e) av «idiot».

Wikipedia: Fra gresk,  ἰδιώτης (idiōtēs), «en person som ikke er interessert i politikk», «en person uten yrkeskunnskaper» eller «en vanlig innbygger», fra ἴδιος (idios), «egen», «privat». Videre ble dette brukt i det atenske demokratiet om personer «characterized by self-centeredness and concerned almost exclusively with private—as opposed to public—affairs».

Unge Skjervheim deltar ikke i samfunnets utvikling. Han snylter på andres arbeid, uten skam, og er derfor en usedvanlig selvsentrert person, som stjeler fra folks oppsparte midler for å tilfredsstille egne behov. I hans velskrevne, om enn poengløse, kronikk, innrømmer han, nei skryter han, av at dette gjør han fordi å delta i samfunnets utvikling ved å bidra med arbeid er lite givende. Ikke for samfunnet, det vil si oss som faktisk bidrar til hans parasitt-tilværelse, men for ham selv: «Det finnes ingen motivasjon for en slik tilværelse, til det er ambisjoner og forventninger til meg selv og til livet altfor høye.»

Oh. My. God.

En person uten utdanning, med begrensede talenter, men med skyhøye krav til hva et samfunn forventes å stille opp med for å tilfredsstille sine ambisjoner og forventninger.

Stikk fingeren i jorda.

Tror virkelig Skjervheim at søppeltømmeren, renholderen, kassadama på Rimi, smelteverksarbeideren, taxisjåfæren, saksbehandleren på NAV, regnskapssystempuncheren, gaffeltruckkjøreren på lageret har funnet sin drømmejobb og blir i den fordi den tilfredsstiller personens ambisjoner og egenforventninger? Skal vi si til disse at hvis de ikke føler at jobben tilfredsstiller alle nivå i Maslows behovspyramide så er det bare å si opp, leve på NAV til de tilbyr en jobb der champagnen er akkurat passe kald, kollegene morsomme og pene nok, lønna tilfredsstiller deres forventninger, der jobben gjør dem «tilfreds med tilværelsen»?

Tror ikke det. Skjervheims krav gjelder ham selv. «Samfunnet» eksisterer ikke. Andre mennesker er ikke relevante. I tråd med nyliberalismens «fordi jeg fortjener det»-ideologi er det den unike Skjervheim som skal ha andre menneskers skattepenger og arbeidsinnsats før han selv skal vurdere om det som tilbys av lønnet arbeid er godt nok.

Skjervheim er en idiot i henhold til definisjonen.

I tillegg er han også en idiot i henhold til dagligtalens definisjon: En person som gjør dumme ting. Å skrive en kronikk i en av Norges mest leste aviser der han forklarer, dels skryter, av sitt valg, er en utafor-dum handling. Som en moderne Sven O. Høiby burde han være beskyttet mot seg selv.

Vi kan likevel takke Dagbladet for at de lot Skjervheim slippe til. Det kan jo tenkes at mannen en gang i fremtiden var aktuell for lønnet arbeid på bakgrunn av demonstrerte skriveegenskaper og en fortid i gratisavisa Natt&Dag. Fremtidig arbeidsgiver vil nok prise seg lykkelig over å kunne finne kronikken og se at et slikt menneske knappast vil være aktuell i en jobb som krever ansvar eller disiplin.

Advertisements