Endringer

Stikkord

Vi har bestemt:

Fra og med denne dato vil bloggposter publiseres med «jeg» fremfor «vi». Bendelormen har avgått ved døden og passert gjennom tarmsystemet. Mindre pretensiøst som bonus.
I tillegg har det vært en avstemning over et glass vin eller to, og det er enstemmig vedtatt at bloggen fortsatt ikke vil oppdateres oftere enn man har noe FORNUFTIG å si. Dette er noe uvanlig på interweb, men sånn får det heller være. Det finnes andre kanaler for random rants.

Advertisements

La oss bli kvitt drittsekkene (vi har gjort det før)

Stikkord

, ,

Hurra for Norges mest tafatte organisasjoner, PST og SV: Nå skal vi ta endelig ta en kultur som BÅDE er voldelig, antidemokratisk, høyreekstremt og minoritetsbasert på alvor: Knekk miljøet, hjelp mennesker ut.

PSTs metoder er kjent fra Vigrid og Boot Boys: Trakasser, forfølg, og gi psykologisk støtte når medlemmer er i ferd med å gi opp. Noe som sikkert vil fungere for å angripe utkantgrupper og interesserte, men ikke gjør annet enn å herde og radikalisere den indre kjernen.
SV er litt mer uklare, men vi skal i alle fall si ifra. «Huffameg, vi liker ikke at du hyller massemordere og er villig til å drepe for å forhindre likestilling». Gjesp. Men det gir i alle fall god samvittighet.

Ønsker samfunnet å bli kvitt denne gammelkonservative, mannssjåvinistiske, totalitære gruppa? Seriøst? Det finnes en måte.

Vi har gjort det før. Se og lær. Den samme fascistiske bevegelsen (i andre klær) ble feid vekk fra Arendal, Tønsberg og Brumunddal ved massemønstring av kjernemålgruppe. Blondiner, byungdom og bondesønner latterliggjorde deres utpekte lederskikkelse. Det ble ikke kult lenger å være reaksjonær avantgarde.

Og kanskje ser vi spirene til et nytt fungerende opprør mot NAV-snyltende, kriminelle, nyfrelste maktsyke religiøse idioter: Målgruppa sier NEI, dette er ikke oss! La oss nå se neste gang denne marginale(?) gruppen med ny-nordmenn arrangerer demonstrasjon foran Stortinget; at målgruppen, første- og andregenerasjon av muslimske nordmenn reiser seg opp og vender ryggen til, overdøver, plystrer og piper, akkurat som radikale gammel-nordmenn sa i fra i Brumunddal: «Dere er ikke oss. Dere er latterlige, ynkelige, tarvelige og heslige. Vi ler av deres tusen år gamle ørkenfilosofi. Skam dere. Frie mennesker vil alltid være tøffere og frie tanker vil alltid være mer utfordende enn det dere kan tilby.»
Så vil volds- og narkoforbryterne kanskje miste ansikt nok til at deres disipler revurderer hvor fantastisk de vellykkede shariahstyrte paradisene Saudi-Arabia, Somalia og Pakistan er.

Løgnen frykter alt, og mest av alt å bli ledd av. Sannheten frykter intet.

Ola Uteliggers siste sprell – og korrekte kulturpersonligheter

Stikkord

, ,

Det var vel ikke uventet.

Etter Hans Rotmos noe politisk ukorrekte utspill om manglende fødselskraft hos norske kvinner (var det i gatemagasinet Sorgenfri?) for et par år siden, så hadde vi jo ventet på noe sånt. Den gamle radikalers frykt for syndfloden. Vi har sett det før: Det danske partiet «Fælles Kurs» bygde på det samme. Nostalgisk venstrekonservativ mimring med brodd mot kapitalister og innvandrere. Historien har forsåvidt også sett noe lignende lenge før dette også, uten at vi skal rippe opp i Europas trøblete siste hundre år.

Dette er ikke Rotmo som man husker ham fra 70-åra. Det er i alle fall ikke Kristian Schravlevold, Rotmos alter ego i Vømmøl Spellmannslag. Dette er filleproletariatets klage. Dette er alkoholikeren Ola Uteligger som ligger nedbrutt og sykelig under Nidareid bru og ser at innvandrerne går forbi ham i køen på NAV. Og klager over livets urettferdighet, som om han har noe særlig mer rett på oljearbeidernes inntektsskatt enn en arbeidssøker fra Lahore eller Krakow.

Teksten i «Vi fra andre» er bare pinlig. Den er ikke morsom. Den er enten en Stutum-tekst, noe som bare fungerer om et stort flertall kan le av overdrivelsene, eller et seriøst innlegg, noe som bare fungerer hvis man kan legge fram noe som ligner på fakta. Her fungerer det dårlig. Hasj, løk og (islamittisk?) revolusjon er en flau representasjon av Norges innvandrerbefolkning, både som ironi og som saklig debattinnlegg.

Begrep som «rasisme» kan foreløpig ikke brukes. Med mindre man kan utlede av det lille diktet at det finnes «raser» og at noen av disse er bedre enn andre. Og det skal man søren meg lete lenge etter for å finne. Man skal være ganske blåst i hodet for å finne støtte til terror og massedrap for å finne det. Men blinde høner kan tydeligvis også finne grus.

Vi skulle ønske det fantes en kulturpersonlighet som kunne ta opp de faktiske problemer med svensk språk, ortodoks-katolsk moralfilosofi og muslimsk faktaforakt i kontakt med norsk væremåte, vårt språk, vårt inngrodde tvisyn og vår autoritetsagnostisisme. Rotmo faller fullstendig gjennom. Det iskalde og faktaorienterte raseri over kapitalister og prester fra «Vømmøl’n» og «Vårres Jul» har blitt smålummert konspirasjonssludder. Vi tror ikke det er tilfeldig at teksten er sunget på Kebabøstlandsk; Rotmo klarer ennå ikke legge hele seg selv inn i teksten, synge den på inntrøndersk og bruke Dere i stedet for Vi.

Uansett.

En dårlig tekst og et mistenkelig politisk standpunkt burde ALLTID frita enhver fra videre sensur. Vi er ikke spesielt glad i de politiske synspunkt til Knut Hamsun, Elvis Presley, Adam Baldwin eller Bertolt Brecht. Eller Hans Rotmo, verken som AKP-er eller innvandringsmotstander. Vi ville likevel kunne tenke oss å se og høre alle disse på lerret og scene. Kristian Seltun i Trøndelag Teater er derfor bare dum. Eller korttenkt. Naturligvis kan han sette opp et stykke med musikk av Rotmo, Presley og JS Bach. Eller med tekst fra Matteusevangeliet, som på ingen måte er mer hatefullt enn en fjåsevise fra Vømmøldalen.

Norges største idiot?

Stikkord

,

Man skal være forsiktig med å henge ut folk.

Men Vegard Skjervheim legger inn en god søknad i konkurransen om hvem som for øyeblikket kan smykke seg med tittelen «Norges største idiot».

La oss først se på definisjonen(e) av «idiot».

Wikipedia: Fra gresk,  ἰδιώτης (idiōtēs), «en person som ikke er interessert i politikk», «en person uten yrkeskunnskaper» eller «en vanlig innbygger», fra ἴδιος (idios), «egen», «privat». Videre ble dette brukt i det atenske demokratiet om personer «characterized by self-centeredness and concerned almost exclusively with private—as opposed to public—affairs».

Unge Skjervheim deltar ikke i samfunnets utvikling. Han snylter på andres arbeid, uten skam, og er derfor en usedvanlig selvsentrert person, som stjeler fra folks oppsparte midler for å tilfredsstille egne behov. I hans velskrevne, om enn poengløse, kronikk, innrømmer han, nei skryter han, av at dette gjør han fordi å delta i samfunnets utvikling ved å bidra med arbeid er lite givende. Ikke for samfunnet, det vil si oss som faktisk bidrar til hans parasitt-tilværelse, men for ham selv: «Det finnes ingen motivasjon for en slik tilværelse, til det er ambisjoner og forventninger til meg selv og til livet altfor høye.»

Oh. My. God.

En person uten utdanning, med begrensede talenter, men med skyhøye krav til hva et samfunn forventes å stille opp med for å tilfredsstille sine ambisjoner og forventninger.

Stikk fingeren i jorda.

Tror virkelig Skjervheim at søppeltømmeren, renholderen, kassadama på Rimi, smelteverksarbeideren, taxisjåfæren, saksbehandleren på NAV, regnskapssystempuncheren, gaffeltruckkjøreren på lageret har funnet sin drømmejobb og blir i den fordi den tilfredsstiller personens ambisjoner og egenforventninger? Skal vi si til disse at hvis de ikke føler at jobben tilfredsstiller alle nivå i Maslows behovspyramide så er det bare å si opp, leve på NAV til de tilbyr en jobb der champagnen er akkurat passe kald, kollegene morsomme og pene nok, lønna tilfredsstiller deres forventninger, der jobben gjør dem «tilfreds med tilværelsen»?

Tror ikke det. Skjervheims krav gjelder ham selv. «Samfunnet» eksisterer ikke. Andre mennesker er ikke relevante. I tråd med nyliberalismens «fordi jeg fortjener det»-ideologi er det den unike Skjervheim som skal ha andre menneskers skattepenger og arbeidsinnsats før han selv skal vurdere om det som tilbys av lønnet arbeid er godt nok.

Skjervheim er en idiot i henhold til definisjonen.

I tillegg er han også en idiot i henhold til dagligtalens definisjon: En person som gjør dumme ting. Å skrive en kronikk i en av Norges mest leste aviser der han forklarer, dels skryter, av sitt valg, er en utafor-dum handling. Som en moderne Sven O. Høiby burde han være beskyttet mot seg selv.

Vi kan likevel takke Dagbladet for at de lot Skjervheim slippe til. Det kan jo tenkes at mannen en gang i fremtiden var aktuell for lønnet arbeid på bakgrunn av demonstrerte skriveegenskaper og en fortid i gratisavisa Natt&Dag. Fremtidig arbeidsgiver vil nok prise seg lykkelig over å kunne finne kronikken og se at et slikt menneske knappast vil være aktuell i en jobb som krever ansvar eller disiplin.

Den Norske Opera – manglende respekt for komponist og publikum

Stikkord

,

Marsmarken elsker opera.

Kunstformen gir seg ikke ut for å være realisme – her blir filmens og teaterets håpløse bestrevelser på å skape en representasjon av virkeligheten lagt bort og man søker å finne kjernen i hva det vil si å være menneske. Og så kommer fjollete kostymer, vibratosang, timeslange dødsscener og den flotteste musikken man kan tenke seg i tillegg.

Iblant mangler noe.

Av og til er librettoen for dårlig. Mozarts fuglefangerfjas er en tøysete historie uten spesielle kvaliteter. Men musikken er fabelaktig, og med god regi og dyktige musikere og sangere er det en flott opplevelse.

Av og til er utøverne sub pari. Lite å gjøre med. God historie og god regi kan likevel gi oss en flott kveld.

Men det verste er hva Den Norske Opera til stadighet gjør: Vanærer med vilje en god historie og fremragende fremføring med ødeleggende kostymer, kulisser og regi.

Vårens oppsetninger med Tristan og Isolde og La Bohème:
Hva gjør to sykesenger i skipet fra Irland? Hvorfor ligger det to nakne mennesker i disse sengene? Hvorfor bygger en gutt med klosser i bakgrunnen?
Hvorfor har Rodolfo blitt vaskehjelp på sykehuset? Og hvor kommer sykehuset fra? Kan man ikke la stakkars Mimì få lov til å dø i kollektivet, fattig, uten leger til stede?

Hva tenker man på? Er man så dritt lei klassiske oppsetninger at man gjør «morsomme» varianter for sin egen skyld, uten å tenke på hva komponisten hadde tenkt eller hva publikum ønsker?

Vi har ikke noe imot en stram oppsetning i Brechts ånd. Vi kan også like geniale nyfortellinger a là West Side Story fra Romeo og Juliet. Men å fornedre Wagner med å fremstille Lohengrin, svaneridderen, som en tykkfallen idiot med en badering rundt livet (observert for ikke få år siden) inspirerer ikke nye gale konger til å bygge slott til operaens ære (ref. Ludwig II og Neuschwanstein) eller publikum til å vende tilbake.

Nåh, vår hjemlige opera er ikke den eneste. Forrige året fikk vi en TV-sendt Rheingold som var til å gråte blod av. Guder på Segway? Virkelig? Woglinde kledd i aluminiumsfolie og gladpack nedsenket i en glasstønne med vann – er det slik vi ønsker å se en Rhindatter?

En gang var operaen folkeforlystelse. Jeg vil virkelig like å se det mennesket som betrakter disse framsetningene som første gangs opplevelse av opera og så lar seg friste til å dra tilbake.

Tilbake til wordpress

Stikkord

Marsmarken vender tilbake!

Det er noen år siden vi hadde egne bloggsider. Vårt nom de plume er endret. Hvorfor? Hvorfor ikke?

Det vil ta noen tid før interessante innlegg vil komme. Bloggen vil derfor ikke averteres på kjente siter med det første. En måned med tilpasning av layout, en måned med tilpasning av stil…

Forfatteren vil sannsynligvis ikke publisere mer enn to innlegg i måneden. De færreste av oss har faktisk ikke mer i oss enn det. Kvalitet vil alltid være første og eneste kriterium.

Hello world!

Stikkord

Welcome to WordPress.com. After you read this, you should delete and write your own post, with a new title above. Or hit Add New on the left (of the admin dashboard) to start a fresh post.

Here are some suggestions for your first post.

  1. You can find new ideas for what to blog about by reading the Daily Post.
  2. Add PressThis to your browser. It creates a new blog post for you about any interesting  page you read on the web.
  3. Make some changes to this page, and then hit preview on the right. You can always preview any post or edit it before you share it to the world.